Lykken er..
Lykken er å ha fått satt inn 1,90 med seng tilsammen, der jeg og Bølla har 1,20.
Å ta med seg en sovende bylt fra vogna, og krype opp i senga. Høre Bølla si i søvne “mamaaa” og komme krypende inntil meg, legge seg godt til rette og sukke tungt. Før han sovner som en stein. Og sover resten av natta.
Å forsiktig, forsiktig flytte han litt lengre bort, og snu seg forsiktig over på den andre siden. Og litt etter våkne av at noen krafser deg på ryggen. Han hadde krabbet etter i søvne..
Mammatanker, Tilknyttingsomsorg | Comment (0)Søvn
Er det noe man som småbarnsforeldre får for lite av, så er det søvn. Vi har egentlig vært rimelig heldige. Bølla hadde kolikk som liten, men mellom 24.00 og 07.00 var det som oftest rolig, og han sov. Men det var gjerne kun da han sov også. Å få han til å sove i vogn på dagtid ga vi kjapt opp, så han sov mesteparten av tiden i sjal på meg.
Nå er han jo 1 år, og vi har vært gjennom flere “søvnmåter”. Den uka på barsel lå han i senga mi. Den første natta samt halve andre natta sov han i “baljen”, men det ble kjapt slutt på det.
Første natt hjemme startet han i vognbagen, men havnet kjapt i senga mi, oppi en ammemadrass. De neste månedene startet han natta i sin egen seng, men kom kjapt oppi min seng. Hver eneste natt.
Da han var rundt 4 mnd okkuperte han og jeg dobbeltsenga i noen måneder. På den tiden hadde han sluttet å få mat på natta, men han var fortsatt ganske urolig på natterstid.
Så fulgte en periode der han lå litt i sin egen seng, og litt mellom oss.
Frem til han var 6 mnd sovnet han nede i stua i hengevugga si, og ble flyttet opp på soverommet når vi la oss. Etter det sovnet han ved at jeg lå sammen med han, og listet meg stille opp da han sovnet.
Men når han var rundt 10 mnd gammel funket ikke det lenger. Han utførte NM i herreturn hver kveld, og leggingen tok lengre og lengre tid. Men i vogna sovnet han på et blunk. Så da fulgte noen uker der han sovnet i vogna ute på kvelden, og ble flyttet når vi la oss.
Da han var 11 mnd flyttet vi han på eget rom, og han sovnet i senga si der, og sov der gjerne hele natta. Våknet han og var utrøstelig, havnet han mellom oss igjen.
Og det funket glimrende, så lenge vi var hjemme.
Nå er vi jo på hyttetur. Og nå funker ingenting.
Jeg gjentar manisk mantraet mitt “This to shall pass, this to shall pass” For jeg vet jeg har vært frustert over søvn tidligere, og ting har gått seg til. Bare jeg gir han tid.
For skrikekur, det er utelukket.
Mammatanker | Comment (0)