Let them be little


July 22nd, 2008

Hva er tilknyttningsomsorg for meg?


July 22nd, 2008

Mange mener nok at jeg skjemmer bort Bølla. Og at jeg er litt av en hønemor. Og det er det også lov å mene.

Bølla er 13 mnd nå, og til nå har jeg vært borte fra han 2 kvelder, og 3-4 timer på dagtid, og en kveld eller to etter at han hadde sovnet. Og det er det. Jeg ser ingen grunn til å dra fra han, ettersom han enda gir tegn til at han helst vil ha meg der. Mange har nok lenge ment at det er på tide at jeg drar. Men hvorfor? Så lenge jeg trives med det, og han trives med det, er det ikke noe problem.

Han sover fortsatt en god del av natta i vår seng. Og vi trives med det. Han har fått eget rom nå, og legges ned der, men i løpet av natta havner han ofte over i vår seng. De siste ukene har han ligget der hele tiden. Han vil ikke ligge alene. Og da slipper han det. Hvorfor skal han måtte ligge alene, når vi voksne ikke gjør det?

For meg er det viktig at vi er 3 i familien. Bølla må tilpasse seg oss, men vi må også tilpasse oss Bølla. Hvis han har en dårlig dag, må vi ta hensyn til det. Men hvis vi har en viktig avtale, må Bølla tilpasse seg det også. Hvis vi må være et sted klokka ni, så kan ikke han leke hele morgenen. Men på rolige dager styrer han det meste selv.

Vi har båret Bølla mye i bæretøy. Både hjemme og ute. Noe han synes er veldig stor stas er å få sitte i bæretøy på ryggen mens vi gjør husarbeid. Da skravler han som bare det, og føler at han virkelig er med.

Det er litt vanskelig å sette ord på hva tilknytningsomsorg egentlig er for meg, ettersom det rett og slett er å følge instinktene, å gjøre det som føles mest riktig. Både for oss og Bølla.

Lykken er..


July 21st, 2008

Lykken er å ha fått satt inn 1,90 med seng tilsammen, der jeg og Bølla har 1,20.

Å ta med seg en sovende bylt fra vogna, og krype opp i senga. Høre Bølla si i søvne “mamaaa” og komme krypende inntil meg, legge seg godt til rette og sukke tungt. Før han sovner som en stein. Og sover resten av natta.

Å forsiktig, forsiktig flytte han litt lengre bort, og snu seg forsiktig over på den andre siden. Og litt etter våkne av at noen krafser deg på ryggen. Han hadde krabbet etter i søvne..

Tilknyttingsomsorg


July 20th, 2008

Det finnes mange måter å “oppdra” barn på, og å innordne seg i familielivet på. Mens jeg gikk gravid leste jeg endel om tilknyttingsomsorg, og for meg virket det så veldig riktig, og naturlig.

Tilknytningsomsorg har som mål å fremme samspillet mellom foreldre og barn, og skape sterke, sunne følelsesmessige bånd mellom barnet og foreldrene. Man skal nære og oppfylle barnets behov ved å bygge opp tillit, empati og kjærlighet.

Slik jeg har tolket det, og bruker det, går det enkelt og greit ut på å lese Bøllas signaler, og la han ha medbestemmelse over eget liv. Og han skal alltid være trygg på at hvis han trenger oss, så kommer vi. Han skal slippe å ligge å gråte alene, han skal slippe å føle seg usikker og han skal få oppfylt de behovene han har.

Tilknyttningsomsorg handler om å lytte til instinktene sine, og gjøre det som føles riktig. Det er ikke en masse krav og regler, men en naturlig måte å omgåes barn på.

Det er 8 “idealer” når det kommer til tilknyttingsomsorg:

8 idealer

1. Forberedelse til fødsel

2. Følelsesmessig respons (emotional responsivness).

3. Amming av babyen (Hvis det er mulig)

4. Babybæring

5. Samsoving og trygge sovesituasjoner

6. Unngå hyppig og langvarig adskillelse fra babyen

7. Positiv oppdragelse

8. Oppretthold balansen i familien

To gode sier om tilknyttingsomsorg på norsk:
- Ringblomst.no
- Toogto.com