Kaosmamma

101 måter å bruke dagligdagse ting

Jeg fant denne listen, og her sto det mye smart.

Den anbefales å lese!

The Story Of Stuff

Jeg har brukt 20 minutter på å se presentasjonen på denne siden:
http://www.storyofstuff.com/

Anbefales!!!

Å blåse liv i gamle blogger

Nå virker det som om ting roer seg litt her, og overskuddet vender sakte men sikkert tilbake. Og dermed har jeg orket å blåse litt liv i bloggen her.

Og da la jeg merke til masse kommentarer som jeg ikke har lest før nå. Takk alle. Jeg la også merke til HAUGER med spam, det er forhåpentligvis slettet nå, på et innlegg var det jo over 1000 spamkommentarer. Nå har jeg gjort slik at før man har skrevet en kommentar med en mailadresse, må jeg godkjenne. Jeg håper det skal hjelpe.. Spam er kjipt!

Når alt blir farlig

Jesper Juul har en artikkel i A-magasinet i dag.

Sitat:

Du har helt rett i at de fleste barn, særlig i alderen ett til fire år, samarbeider med foreldrenes holdninger, følelser og reaksjoner. De holder øye med og speiler foreldrenes reaksjoner. Det begynner hjemme i stuen når de raser rundt i den lille plastbilen eller traktoren og er så raske i svingene at de velter. Dersom den voksne forholder seg nøkternt og bare sier «ops!», er de raskt på bena igjen og kjører glade videre. Når voksne reagerer med forferdelse, engstelse eller bekymring, begynner barna å gråte.

Dette er noe jeg har vært obs på siden Bølla var ganske så liten. Vi har fått en liten Bølle, som ikke eier mulighet til å tenke konsekvenser, som elsker å løpe og herje, og som skal undersøke og sjekke alt. Pluss at han nok er en smule klomsete. (Montro om han har det fra mora? Hm)

Han var 9 mnd første gang vi var på legevakta pga skade, da hadde han falt ut av senga, traff nattbordet og fikk et kutt i panna. Så da måtte vi sy noen sting. Etter det har det vært utallige små og store skader. Og flere ganger om dag snubler han, ramler ned av ting, snubler i ting osv. Men han får holde på. Og når han ramler, så gjør vi ikke noe stort nummer av det.
Ramler han og gråter, får han trøst. Ramler han og ikke sier noe, gjør vi heller ikke noe nummer av det. Og ofte er det “sinnagråt” Han er mer frustert over at han ikke fikk til det han tenkte å gjøre, og da blir han oppmuntret til å prøve igjen.

Noen kan jeg føle meg som en elendig mor, som lar guttungen klatre opp på en ting jeg er 99% sikker på at han kommer til å ramle ned fra. Men jeg gjør noen kjappe vurderinger:
1) Hvor hardt faller han?
2) Står det noe ved han som han kan falle oppå, og gjøre fallet verre? (Og gjør det det, og det er noe som kan fjernes, så flytter jeg det stille og rolig)
3) Er det noen vits i å ta han bort?

Hvis svaret er at han faller ikke høyt, ting han kan skade seg på er fjernet eller kan fjernes og jeg gjør den vurderingen at jeg kan flytte han hundre ganger, men han ikke kommer til å gi seg før han har fått det til, så lar jeg han holde på. Dog med hjertet i halsen. Men ofte overassker han meg, og det går mye bedre enn forventet. Resultatet er jo at folk som vi er sammen med når dette skjer nærmest får hjerteinfark og roper opp, noe som gjør at Bølla skvetter, mister balansen og har enda større sjanse for å falle.

Før han lærte å gå krabbet han opp trapper opp til sklier, krabbet bort til kanten, snudde seg rett vei og skled ned skliene selv. Og ja, han slo seg. Han skle ned trappa noen ganger, han for ned nesa først ned sklia noen ganger og i det hele tatt. Men jeg sto aldri langt unna, og fikk avverget de verste fallene. Resultatet var en stolt og glad gutt, som klarer selv.

Men selv om dette funker på vår lille Bølle, så betyr jo ikke det at det funker på alle. Men B har fått utdelt en stor porsjon mot, masse pågangsmot, lite vett og mye energi, og da er det dette som funker her i huset.

Stripping av tøybleier..

Når man vasker tøybleier setter det seg såperester i de, uansett hvor små mengder man bruker. Jeg har lenge hørt om folk som “stripper” bleiene sine, men hadde ikke prøvd det selv.
Men nå hadde B noen bleier som stinket noe sinnsykt etter en halv natt, og jeg tenkte det var verdt et forsøk. (Det rare er at det var noen av de nyeste formsydde, men nuvel. De er veldig fluffy og sånn, så kanskje lett at det setter seg rester av ditt og datt i de?)

Så jeg leste inne på tøybleieforumet på tettinntil, og skred til verket.
Litt natron (ca 1 ss), en liten dæsj vaskemiddel og 1 dæsj eddik i vaskemiddel kamerene. (I den rekkefølgen). 90 graders vask (på egen risiko, noen bleier tåler det ikke), og trippel skylling.
Så var det bare å vente på at maskina skulle bli ferdig, også en tur i tørketrommelen. (Pga lite tålmodighet hos meg…)

Og på med bleia, også var det bare å vente på morgenen.

Og resultat?
En ikke stinkende nattbleie. Dette funker!!

Jeg ga alle formsydde bleier og alle innlegg denne behandlingen. Lommebleiene slapp unna denne gangen, ettersom det kun lå igjen 3 bleier i skuffen, og alle var nye.

En vest til Bølla

Strikket i 2 trådsgarn fra Nøstebarn, med mønster fra Nøstebarn og knapper fra Snella og Petronella.

Disse blir det garantert flere av…

Når en 16 mnd gammel gutt lager julegaver

Ja, da blir resultatet slik:

(Overse at mammaen ikke var helt stø på hånda da hun tok bilder…

Pakkelapper til julegavene

I år har jeg store planer om å lage pakkelappene til julegavene selv.
Har allerede fått laget endel:

Har brukt tags, stempel, litt maling, noen fargeblyanter og litt tusj.
Veldig enkelt.

Julegavetips

Nå er det på tide å tenke på hva man skal gi i julegave til den stolte slekta.

Et tips er å la ungene fingermale. Enten kjøpe lerret å la de male på det, eller bruke ark og sette inn i passpartour. Eller finne slike nøkkelringer som man kan sette bilder og sånn inni, og da blir det et fint lite kunstverk.

Sånn ser det ut her i huset når det produseres julegaver:

Dagsrytme

Jeanette har skrevet litt om dagsrytme i bloggen sin, og jeg ble sittende og tenke på hvordan våre dager er. Alltid greit å tenke gjennom.

Mellom 07.00 og 08.30 - Vi står opp. Er som oftest nærmest 07.00, men det hender han slår til, spesielt hvis han har hatt en urolig natt. Vi går på badet og steller oss, hvis madammen er våken så dusjer jeg også, hvis ikke tar jeg det litt senere. Går ned, der B vil tusle og leke litt før frokost. Spiser frokost, rydder ut av oppvaskmaskinen, rydder bort frokosten osv osv.

I timene som kommer så leker B, ser litt barnetv, danser litt og leser litt bøker sammen med oss. Jeg prøver å gjøre unna litt husarbeid.

10.00 - Dagungen kommer. Vi leker, leker og leker.

10.30-11.00 - Lunsj til gutta. (Og noen ganger til meg…)

11.00- 11.30 - Skifter bleier, kler på og legger gutta til å sove i vogna.

Da sover gutta som oftest frem til 13.00, da er iallefall en av dem våken. I disse 1-2 timene prøver jeg å gjøre unna litt husarbeid, surfer litt, strikker litt og MÅ bli flinkere til å gjøre skolearbeid i disse timene.

13.00-14.00 - Er de våkne, går vi ut og leker.

14.00 - Dagungen blir hentet.

(Tirsdager: Ca 13.30-14.30 - Gutta får mellommåltid, så går vi ut og leker. Dagungen blir hentet 16.00)

14.30 ca - B får ofte litt å spise. Yoghurt, banan e.l.

(Mandag og torsdag - jeg drar hjemmefra 14.15 eller 15.30 - og Bølle og Memmo er hjemme alene. De leker, spiser middag, er hos bestemor osv osv)

17.00 ca - Middag.

17.30 - Drømmehagen (Viktig. :knegg: )

18.30 - 19.00 - Kveldsmat.

19.00 - 20.00 en gang - Nattatid.

Etter det så blir det strikking, surfing, skolearbeid, husarbeid osv osv på mor.

På “fridager” (fredag, lørdag, søndag) så er ting mer flytende. Men det “faste” er:  (Tar utgangspunkt i at han står opp 07.30)

07.30 - Står opp.

08.00 - Frokost.

(Leker inne, eller er ofte på lekeplass eller lignende. Må vi handle gjør vi ofte det mellom her)

10.30 - Lunsj.

11.00 - 13.00-14.00 - Dupp.
(Denne tar han uansett om vi er ute, hjemme, borte, i byen osv. Sover alltid dagduppen i vogn)

14.30 ca - Mellommåltid.

17.00 - 18.00 - Middag.

19.00 - Tilbud om kveldsmat.

19.30 - Leggetid.